Den norske regjeringen har bestemt CO2-kompensasjonsordningen for industrien (Norway presents carbon leakage scheme)

Regjeringen presenterer i dag en første skisse av CO2-kompensasjonsordningen, såkalt "carbon leakage" under EU-terminologi.

Denne bloggen har flere ganger kommentert utviklingen av CO2-kompensasjonsordningen på EU-nivået, og siste i forhold til endring til EU-statsstøtte reglene og endring til sektor og sub-sektor listen.

Nå har tiden kommet for Norge å gjennomføre EU-regelverk (mht. EØS-avtalens forpliktelser) som følger av både reglene om EUs kvotesystemet (Direktiv 2003/87/EF) og tildeling av statsstøtte i form av kompensasjon under nye retningslinjer (European Commission Communication on guidelines on certain state aid measures in the context of the greenhouse gas emission allowance trading scheme post-2012, COM(2012) 3230 final), publisert i juni 2012.

I sin pressemelding (Nr. 113/12, 11.09.2012), legger den norske regjeringen vekt på at:

- Ordningen har som formål å unngå at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes ned her i landet.

- For å etablere kompensasjonsnivå skal den norske ordningen følge den formellen som er definert i EUs retningslinjer.

- Ordningen skal vare i perioden 1.7.2013 til 31.12.2020 (dvs. post-2012 handlingsperiode).

- Omfang: alle 15 sektorene som er definert som støtteberettigede, pluss sub-sektorene. Dette inkluderer blant annet: aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og trefordeling.

- Kun langsiktige kraftavtaler inngått f.o.m 2005 er dekket (oppstart kvotesystemet).

- Klif skal bli sentral forvaltningsorgan i ordningen.

- Ordningen skal notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (krav på pre-notifisering).

- Ordningen er fremdeles i en utformingsfase, både når det gjelder spesifikke tiltak (f.eks., energieffektivitetssrandarder) og sektoren/sub-sektorlisten (kontinuerlig justering).

Utfordringen i ordningen er narturligvis at en stor del av den norske industrien bruker energi basert på fornybarenergikilder, dvs. med lave utslipp men ikke uten CO2- påslag. Her peker regjeringen på at: "Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge. Det har skjedd som følge av kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering."