Melding til Stortinget om "EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Sentrale prioriteringer of virkemidler i norsk europapolitikk" (Meld. St. 5 (2012-2013)) ble lagt frem 12. oktober 2012.
Meldingen understreker hvor viktig EØS-avtalen er for Norge, gjennomgår handlingsrommet for Norge i avtalene med EU og har samtidig som formål å "videreutvikle det tette utenrikspolitiske samarbeidet med EU." I kapittel 6 identifiseres de sentrale norske prioriteringene for Norges europapolitikken "i tiden fremover":
- norsk næringsliv og verdiskaping i det indre markedet
- arbeidsliv og velfred
- energi
- miljø, klima og mattryghet
- forsknings- og utdanningssamarbeid
- distrikts- og regionalpolitikk
- markedsadgang for norsk sjømat
Dette er de områdene som Regjeringen vil fokusere særlig på. Regjeringen peker også på at det årlige arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker vil utvikle seg som "et strategisk verktøy i europapolitikken".
I energisektoren er det både muligheter og utfordringer. Mulighetene ligger i Norges situasjon som eksportør av energi (gass, olje og elektrisitet). Norge, som deltar i det indre energimarkedet, kan både utvikle sine forbindelser og hjelpe EU å nå sine mål og finne nye markeder i Europa. En klar utfordring er tilpasning av det norske regelverket til EUs regelverk og medvirkning av regelverksutviklingen (f. eks. gjennom deltagelse i felles regulatoriske organer). Saker av særlig betydning er diskutert i Energidialogen med Kommisjonen (etablert i 2002) i tillegg til EØS-avtalen.
I miljø- og klimapolitikken er det også både utfordringer og muligheter. Norge og EU er stort sett enige om å utvikle internasjonal klimapolitikk og sentrale miljøtiltak skal utformes. En del tilpasninger i norsk regelverk er likevel nødvendige, med den utfordring at det har blitt mer og mer rammedirektiver og "sektorovergripende virkemidler og mål". Regjeringen identifiserer hav- og vannforvaltning som et viktig interesseområdet for Norge. EUs havstrategidirektivet skal ikke innlemmes i EØS-avtalen (utenfor det geografiske virkeområdet for avtalen), men Norge vil forsette samarbeidet med EU om dette: "Gjennomføringen av vanndirektivet i EØS og EU-landenes gjennomføring av havstrategidirektivet, så vel som reformarbeidet i EUs felles diskeripolitikk betyr i denne sammenheng mye." EUs veikart for ressurseffektivitet blir også en viktig driver i tiden fremover.
"I tiden fremover": realpolitikk vs. idépolitikk
Meldingen følger opp arbeidet som ble gjennomført av Europautredningen og resulterte i "NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU." Spørsmålet er nå å vite hvordan denne fornyede ambisjonen om en mer aktiv EØS-politikk og forhold til EU skal utvikles. Det blir naturligvis en blanding av tiltak og forhandlinger om individuelle saker (realpolitikken), og kanskje, noen store og mer ambisiøse standpunkter. Det er om den siste, idépolitikken, at ambisjonsnivå skal måles. Meldinger sier lite om det siste, og legger ingen konkrete kalender eller. Vi ser frem til å se hva en aktiv EØS-politikk innebærer "i tiden fremover".
Referanser: pressemelding fra Utenriksdepartementet, 12.10.2012.
Comments